Hva ville jeg selv ha ønsket å vite da jeg gikk inn i bonusfamilien?

Jeg ville visst at det jeg skulle gå i gang med, var å bygge et SLOTT på toppen av RUINER.

For å forklare deg det, må jeg dele noe viktig med deg, og det starter med et brudd.

I 2016 tok jeg et ekstremt tøft og viktig valg.

Jeg brøt ut av et ekteskap, og etterlot meg en familie i ruiner. 

Dette høres kanskje brutalt ut, men det er dette som er realitetene når vi velger å bryte opp et samliv og en familie, og gå videre i livet. Og selv om det var riktig for meg å gjøre det, var det ikke nødvendigvis riktig for alle andre involverte. For det som ledet frem til dette valget, handler om mange år med tilpasning og undertrykkelse av behov, og hvor jeg mistet meg selv og egne verdier som følge av dette.

Jeg kunne ikke fortsette, uansett hvor tøffe konsekvensene var.

Slike store livsvalg og prosessene som følger, skaper bølger av følelser. Ingen samlivsbrudd er enkle, og for barna er de ekstremt smertefulle. Det er mange meninger om slike valg, og mange peker på at det er et egoistisk valg som voksen forelder å bryte ut av en slik familiedynamikk, og gå videre hver for oss.

På en måte er det helt riktig, men samtidig er det altfor enkelt å konkludere slik. Det er ingen tvil om at det var et valg som handlet om meg, men det var slett ikke enkelt, og det handlet om mye større ting enn bare et ekteskap. 

Det handlet om hvem jeg kunne være i det livet jeg levde. 

Så gikk jeg ut av det livet jeg levde, og startet et nytt kapittel i historien om meg og mitt liv. Med en blanding av skyldfølelse og dårlig samvittighet, og full av håp for fremtiden, gikk  jeg videre i det kaoset som var livet mitt. Og da jeg kort tid etter fant min livs store kjærlighet, ble det også raskt klart at et nytt kapittel hadde flere aktører enn bare oss to som voksne. 

For med to egne barn og to av hennes barn, så vi konturene av det som er kjernen i bonusfamilier.

Hvordan få dette kjærlighetsprosjektet til å fungere, samtidig som vi tar vare på barnas behov?

9 år senere er snart sistemann 18 år og på vei ut i selvstendighet. Og tilbake sitter vi voksne fylt med gode og vonde erfaringer, men med en kjærlighet like sterk- om ikke sterkere, enn før. 

Det er derfor jeg har ønsket å dele mine erfaringer med andre. Ikke bare har jeg erfaring og kunnskap fra livet som parterapeut og mekler, men fra livet fra innsiden av bonusfamilien. 

Mitt største ønske er å gi andre muligheten til å erfare dette, å få gå videre etter livet som forelder og bonusforelder når barna er voksne, og med kjærligheten like sterk som før.

Jeg ønsker å hjelpe andre til å få det jeg selv har.

Kjærlighet som tåler livet, og som gir påfyll når man trenger det.

Å bygge et slott på ruiner er en krevende ingeniøroppgave, men det er fullt mulig om du har tro på det. Om det du ser fra der du står nå, er aldri så kaotisk og uoversiktelig, så er det verdt å kjempe for om du har tro på det og er villig til å ofre noe for å få det til. 

Dette er ingen oppskrift, men det er erfaringsbasert kunnskap som har virket i praksis. 

Valget er ditt!