Frihet

 I dag feirer vi frigjøringsdagen. For noen av oss ligger dette nærmere enn andre, for de aller fleste tar friheten vi har for gitt. Andre har fortsatt minner om krig, frihetsberøvelse og maktutøvelse. Med krigen i Ukraina, har vi alle fått en påminnelse om hvor skjør frihet er, og hvor sterkt man kan og er villig til å kjempe for å bevare og beholde frihet.

Det var også mennesker som risikerte og ofret livet sitt for at du og jeg skulle ha friheten vi har i dag. Heldigvis har det de siste år kommet flere sterke skildringer på filmlerretet, som gjør det lettere for oss som ikke har erfart dette på kroppen, å minnes hva det kostet de det gjaldt. For meg betyr det også en bevissgjøring om å være takknemlig, verdsette det jeg har, og ikke minst være bevisst på hva som må til for å bevare det samfunnet vi har.

Det er også viktig å reflektere over at frihet er svært mye forskjellig, og at de mulighetene vi har i dag er noe de generasjonene før oss bare kunne drømme om. Det følger et ansvar med et slikt mulighetsrom. Men det kan også skape en ufrihet å ha så mange muligheter, vi fanges i jakten på alt vi skal oppnå, fremfor å være til stede i det vi er og gjør. Jeg har vanskelig for å tro at de som kjempet og døde for at vi skulle ha disse mulighetene gjorde nettopp det, for at vi alle skal bli syke av stress, jag og prestasjonsangst.

Så 8 mai er en dag for refleksjon over fortid, nåtid og fremtid. Om å dvele over prisen andre betalte for vår frihet. Om å bli bevisst hva som betyr noe her og nå. Og ikke minst, om å ta valg som skaper en bedre og mer bærekraftig fremtid.

Og om å ikke ta friheten for gitt.