Familie

Noen sier at venner er den familien du velger selv. Mange opplever familie som utfordrende. Vi har forventninger som familie, forventninger som ikke alltid blir møtt. Det kan være sårt for noen, provoserende for andre. Uansett har vi alle et forhold til begrepet familie. Vår egen familie. Bonusfamilien. Opprinnelsesfamilien. Familiekultur.

Venner er viktige, men familie er blodsbånd. Det ligger noe dypt forankret i oss i familiebånd, historie, noe som ikke kan utslettes, uansett om vi ønsker det eller ikke. Vi har røtter. Lik skogens vekster har vi røtter med forgreininger, og dess større og eldre familie, dess lengre og dypere røtter.

 

Vi kan like våre røtter, være stolt av vår herkomst, eller vi kan bære følelser av skam, skyld og utilstrekkelighet. Det kommer i mange former. Jeg har et sterkt bånd til min mor, en sterk tilhørighet til mitt hjemsted, en stolthet over mine røtter langt bakover i tid. Arbeidsfolk. Nybrottsmenn. Frihetskjempere. Verdier. Min fars minne bærer preg av det samme. Stolthet. Trygghet. Tradisjoner.

 

I helgen har jeg hjulpet min sønn med sin første jobbsøknad. Min bonusdatter med søknad om folkehøgskole. Jeg har sett min yngste bonusdatter hatt sin andre jobbvakt, og nytt tid sammen med min datter på tur. Jeg har hatt et glass vin og gode samtaler med min kone. Nære samtaler, gode opplevelser, tanker om fremtiden. Samlet sett har det bekreftet det jeg vet. Kraften i familie ligger på den samme grein som utfordringen med familie. Vi deler gleder og sorger, håp og bekymring, tro og tvil, motgang og medgang.

 

I kveld skal jeg møte mennesker som strever i relasjoner med sine familier, sine nærmeste. Jeg skal sammen med min kollega forsøke å formidle kunnskap og erfaring for hvordan forstå seg selv i møte med andre. Felles for oss alle er hva vi aller mest ønsker oss.

Bærekraftige relasjoner, en bærekraftig fremtid.

 

Og i grunnmuren for dette, tilknytning til andre mennesker.