Denne gang startet det med et utspill fra sjefslegen i NAV, Marit Hermansen: 

“Gravide sykmelder seg for ofte”. 

“Graviditet er ikke en sykdom”.  

“Det er ikke farlig å være sliten”. 

Utsagnet traff en nerve – ikke bare hos gravide, men hos mange som kjenner på presset i dagens arbeidsliv. Og den traff en nerve hos undertegnede, en nerve som har dirret i lang, lang tid. For dette kommer på toppen av en rekke lignende utspill fra politikere, næringslivsledere,embetsverk og andre aktører i og rundt arbeidslivet som har makt, og som stadig påpeker at dagens generasjoner misbruker sykelønnsordningen. At arbeidsmoralen er svakere enn før. At vi må stramme inn.

Men det disse aktørene sjelden snakker om, er hvordan HELE samfunnet har endret seg. Hvordan tempoet har økt - og fortsetter å øke eksponentielt. Hvordan kravene har blitt flere – både fra arbeidsgivere, fra samfunnet og fra oss selv. Hvordan informasjonsstrømmen aldri stopper. Hvordan begge foreldre nå jobber fullt, ...

Det er siste kveld av sommerferien 2022.

Jeg bestemte meg tidlig i ferien, at jeg i år skulle dele et usminket og ekte bilde på hvordan den har vært.

Riktignok bestemte jeg meg for dette, på et tidspunkt hvor ferien virket å bli ganske kjip. For selv om jeg hver eneste dag de siste 3 ukene før jeg selv tok ferie, hadde snakket med mine klienter om betydningen av forventningsavklaringer, var det nettopp det som skapte en skeiv start på min egen ferie.

For allerede i forsøket på å avklare forventninger, ble det tydelig at ferien kunne by på trøbbel. Misforståelsene kom tett, opplevelsen av å være hotelldirektør uten lønn inntraff tidlig, feriebudsjettet krympet ekstremt raskt da vaskemaskina tok kvelden, og bilens service slett ikke bare ble en enkel service. Ferieturen ble kortere og kortere allerede i planleggingsfasen, og sommerværet glimret med sitt fravær. Og ikke nok med det. Min avhengighet til den forbannede mobilen ble nok en gang synlig, for i hvert eneste ledige øy...